Siden det til stadighet dukker opp spørsmål rundt dette med LiPo-batterier, tenkte jeg det var på tide med en liten guide. Jeg kommer ikke til å gå inn på det som ikke er relevant for RC. For de som er mer interessert, eller syntes noe av det som står her er uklart, står det mye om LiPo hos Wikipedia.
LiPo, eller Lithium-ion polymer som det egentlig står for, er en ”gammel” batteriteknologi, men forholdsvis ny innen RC. Denne ”nye” batteritypen har en del andre karakteristika som gjør den bedre egnet innen RC enn de gamle nikkelbatteriene. Disse kommer her:
Fordeler:
Ulemper:
Andre spesifikasjoner:
Betegnelser
C = Dette sier noe om utladings- og oppladingsstrømmen et batteri takler. Har man et batteri på 5Ah (5000mAh), lader man på 1C når man har en ladestrøm på 5A. Et batteri på 5Ah merket med 20-30C klarer å levere 100A kontinuerlig, og 150A peak.
"S" og "P" = Enten kan et batteri bare være merket med bare ”S”, eller det kan være merket med både ”S” og ”P”. S’en forteller hvor mange celler som er koblet i serie, og P’en forteller hvor mange celler som er koblet i parallell. Dersom batteriet kun er merket med "S" er det høyst sannsynlig ingen celler koblet i parallell. Seriekobling øker spenningen, og parallellkobling øker kapasiteten. For eksempel forteller 2S at batteiet har en nominell spenning på 7,4V, siden to celler står i serie.
Behandling, ut- og opplading av LiPo-batterier
Dersom et LiPo-batteri er skadet, kan det begynne å brenne. Sjansen for at et skadet batteri begynner å brenne, er større under ut-/oppladning enn uten belastning. Det er ikke alltid like lett å vite om et batteri er skadet, derfor er det viktig med et par forhåndsregler. Ved anskaffelse av LiPo-batterier, sørg for å kjøpe en såkalt LiPo bag. Dette er en bag som er laget av et ikke-brennbart materiale. Her skal batteriet ligge både under lading og lagring. Neste punkt er noe som gjelder for alle typer batterier, men som er spesielt viktig for LiPo. ALDRI sett batteriene til lading ubevoktet. Skulle det vise seg at batteriet er skadet og tar fyr, er det viktig at dette oppdages og man får avverget at store skader oppstår.
Så kommer vi til den tekniske ladebiten. Batterier setter størst pris på å bli ladet på lavest mulig strømstyrke. De fleste av oss mennesker er jo av den utålmodige sorten, og har jo selvsagt ikke tid til å vente i timevis på at batteriet skal være ferdig oppladet. Dersom ikke annet er spesifisert på det aktuelle batteriet, er lading på 1C en god regel. Batterier til bruk i radiosendere/mottakere som er beregnet på å levere lav strømtilførsel bør lades på mindre enn 1C dersom annet ikke er spesifisert på det aktuelle batteriet. Har man som sagt god tid bør man lade med en lavere strøm for at batteriet skal beholde sin ytelse og kapasitet best mulig. Hvor mye/mange sykler man tjener på dette varierer fra batteri til batteri, og det behøver ikke å være stor forskjell på levetiden på hvordan batteriet er behandlet mtp. ladestrøm.
En LiPo-celle er helt fulladet ved 4,235V, og helt utladet ved 2,7V. Dersom spenningen går over eller under dette ødelegges cellen, og kan i verste fall begynne å brenne og/eller eksplodere. Derfor er det viktig å passe på at laderen er riktig innstilt, slik at spenningen ikke overgås dette. For å være på den sikre siden stopper laderen ladingen når cellespenningen når 4,2V. Bruk av lader/ladeprogram som ikke er beregnet på LiPo kan være svært farlig!
For at cellespenningen ikke skal gå under minimumsverdien på 2,7V, anbefales det at cut-off settes til minimum 3,0V per celle, helst 3,2V for å være på den sikra sida i og med at cut-offen kanskje ikke er helt nøyaktig. Dersom du skulle måle spenningen etter at cut-offen har slått inn, og syns den slo inn tidlig, så husk at spenningen under belastning er noe annet enn hvilespenning. Så dersom du måler cellespenningen i ettertid til f.eks. 3,5-3,7V per celle, så husk på at den like gjerne kan være 3,0V under belastning. De fleste computerladere kan settes opp med kapasitetsbegrensning. Bruk denne! Dersom batteriet er oppgitt til 5000mAh, ikke prøv å få inn mer. Ikke bare kan dette redusere ytelsen til batteriet, men også i verste fall føre til brann/eksplosjon. Det er ingen garanti for at laderen er 100% nøyaktig når det gjelder måling av spenning.
Dersom batterispenningen er under 3,0V gir de fleste computerladere beskjed om dette, og nekter å lade. Batterispenningen kan ha vært under 2,7V under belastning, og dermed kan batteriet være skadet, noe som kan føre til brann/eksplosjon dersom man prøver å lade det. Noen velger å kjøre batteriet på et ladeprogram beregnet for nikkelbatterier for å få spenningen høyere slik at laderen vil lade på LiPo-program, men dette kan være svært farlig. Dette anbefales overhodet ikke, men skulle man prøve må man ta alle forhåndsregler. Utfør dette på et trygt sted der batteriet ikke kan volde noen skade dersom det eksploderer/begynner å brenne, og bruk for all del verneutstyr!
Balansering
Ingen battericeller er helt identiske. Den indre resistansen varierer, noe som fører til at det blir ubalanse mellom cellene etter flere ut- og oppladninger. Som nevnt tidligere er dette med riktig cellespenning svært viktig når det gjelder LiPo-batterier. Dersom spenninga blir for lav eller for høy er pakka ødelagt, og det kan i verst tenkelig scenario føre til brann/eksplosjon. Det er her balansering kommer inn i bildet. Balansering kan foregå på to måter. Enten under lading, eller tilkoblet en separat balanserer. Det enkleste er selvsagt det førstnevnte. Da kobles det en egen balanseringsplugg inn i laderen, i tillegg til de vanlige pluggene. De fleste computerladere har en egen modus for lading med balansering. I denne modusen senkes ladestrømmen mot slutten for å være skånsom mot batteriet, og cellene balanseres underveis. Her kan man fint regne med 50% lenger ladetid fremfor tradisjonell lading med samme ladestrøm hele veien. Dette er ikke noe som er nødvendig hver gang man lader, men man bør sørge for å gjøre det etter noen sykluser for å være på den sikre siden.
Oppbevaring
Siden LiPo-batterier har tilnærmet null selvutlading, er de egentlig veldig lette å ha med når det gjelder oppbevaring. For å bevare batteriets ytelse og kapasitet bør det lagres med en cellespenning på ca 3,8V (ca 40%), og kjølig. De fleste computerladere har et eget lagringsprogram som bør brukes. Lagres batteriet fulladet over en lengre periode vil ytelsen reduseres i større grad og det kan i verste fall ta skade.
Plugger og pålodding av disse
Tamiyaplugger er svært utbredt på kjørebatterier, og har vært populært i mange år. I dagens systemer med høy effekt er disse et dårlig valg. Disse takler liten effekt, og bør i liten grad benyttes. Deans, TRX (Traxxas) og bullet er gode valg som tåler høy effekt.
Ved lodding av kontakter på batteriet er det noe som er viktig å huske på. IKKE klipp av begge lederne på batteriet samtidig. Da kan man risikere at lederne kortslutter og batteriet blir ødelagt, og (som tidligere nevnt) i verste fall begynner å brenne. Det er også viktig å få til gode loddinger. Rene overflater og loddeboltspiss, samt riktig type loddetinn er en god start. Er du usikker på dette med lodding, begynn å øve deg på noe annet enn batteriene dine.
Hva er hardcase?
Mange LiPo-batterier har betegnelsen hardcase. Dette vil si at battericellene ligger innbakt i en batterikasse, oftest i plast. Dette er for å hindre at cellene fysisk skades (og ja, da kan det ta fyr!). I dag er det vanligst med hardcase på 2S batterier. Skal du kjøpe batteri, sørg for å gå for et hardcase batteri, i hvert fall dersom batteriet er festet slik i bilen at det kan få støt (slik som i de fleste onroad biler).
Kan jeg bruke LiPo selv om fartsregulatoren (ESC) ikke har innebygd cut-off for spenninga?
Ja, det kan du. MEN, da må du kjøpe deg en separat cut-off modul som plasseres mellom radiomottaker og fartsregulatoren. Sørg for at den du kjøper er av riktig type, slik at du ikke har en modul tilpasset 3S LiPo dersom du bruker 2S, eller vice versa.
Hvordan finner jeg ut hvilket batteri jeg skal ha?
Når man skal kjøpe et batteri er det et par faktorer man må tenke på. Hvilken spenning skal det være på batteriet? Passer det i batteriholderen min? Klarer det å levere nok strøm? De to første spørsmålene er lette å finne svaret på. Motorer og fartsregulatorer er oppgitt med en maksspenning (eller batteribetegnelse som for eksempel 3S LiPo). Når det kommer til batteriholderen kan man måle denne og sammenlikne med batteriets oppgitte mål. Husk på at den fysiske størrelsen øker med antall celler og kapasitet. For å finne ut om batteriet klarer å levere nok strøm til ditt system, må du først finne ut hvor mye det kan bruke. De fleste motorer er oppgitt med maks strømforbruk/effekt ved en viss spenning (slik at du må regne deg fram, effekt = spenning multiplisert med strøm). Deretter kan du finne et batteri som klarer å levere dette med grei margin. For eksempel, trekker motoren maks 65A kontinuerlig, kan du bruke et batteri på 4Ah og 20C, som da klarer å levere 80A kontinuerlig.
Takk til joo for innspill.
Jeg setter pris på tilbakemeldinger og tilføyinger. Send meg en PM så blir du kreditert her i posten.
LiPo, eller Lithium-ion polymer som det egentlig står for, er en ”gammel” batteriteknologi, men forholdsvis ny innen RC. Denne ”nye” batteritypen har en del andre karakteristika som gjør den bedre egnet innen RC enn de gamle nikkelbatteriene. Disse kommer her:
Fordeler:
- Veldig liten indre resistans, noe som gjør at batteriet kan levere høy utgangseffekt, samt at spenningen under belastning ikke synker drastisk
- Leverer tilsvarende samme utgangseffekt fra batteriet er fulladet til det er tomt (i motsetning til nikkelbatteriene som merkbart dabber av etterhvert)
- Veldig høy energikapasitet (noe som fører til lav vekt og fysisk størrelse kontra nikkelbatterier)
- Tilnærmet ingen selvutladning
- Har ingen minneeffekt, tar dermed ingen skade av kladdelading
Ulemper:
- Må behandles riktig for ikke å ta skade (dette gjelder for så vidt for nikkelbatterier også, men med LiPo er behandling av batterier enda viktigere)
- Farligere, kan lettere ta fyr og/eller eksplodere ved skade (som kan komme av feil behandling)
Andre spesifikasjoner:
- Nominell cellespenning: 3,7V
- Helt utladet ved 2,7V
- Helt oppladet ved 4,235V
Betegnelser
C = Dette sier noe om utladings- og oppladingsstrømmen et batteri takler. Har man et batteri på 5Ah (5000mAh), lader man på 1C når man har en ladestrøm på 5A. Et batteri på 5Ah merket med 20-30C klarer å levere 100A kontinuerlig, og 150A peak.
"S" og "P" = Enten kan et batteri bare være merket med bare ”S”, eller det kan være merket med både ”S” og ”P”. S’en forteller hvor mange celler som er koblet i serie, og P’en forteller hvor mange celler som er koblet i parallell. Dersom batteriet kun er merket med "S" er det høyst sannsynlig ingen celler koblet i parallell. Seriekobling øker spenningen, og parallellkobling øker kapasiteten. For eksempel forteller 2S at batteiet har en nominell spenning på 7,4V, siden to celler står i serie.
Behandling, ut- og opplading av LiPo-batterier
Dersom et LiPo-batteri er skadet, kan det begynne å brenne. Sjansen for at et skadet batteri begynner å brenne, er større under ut-/oppladning enn uten belastning. Det er ikke alltid like lett å vite om et batteri er skadet, derfor er det viktig med et par forhåndsregler. Ved anskaffelse av LiPo-batterier, sørg for å kjøpe en såkalt LiPo bag. Dette er en bag som er laget av et ikke-brennbart materiale. Her skal batteriet ligge både under lading og lagring. Neste punkt er noe som gjelder for alle typer batterier, men som er spesielt viktig for LiPo. ALDRI sett batteriene til lading ubevoktet. Skulle det vise seg at batteriet er skadet og tar fyr, er det viktig at dette oppdages og man får avverget at store skader oppstår.
Så kommer vi til den tekniske ladebiten. Batterier setter størst pris på å bli ladet på lavest mulig strømstyrke. De fleste av oss mennesker er jo av den utålmodige sorten, og har jo selvsagt ikke tid til å vente i timevis på at batteriet skal være ferdig oppladet. Dersom ikke annet er spesifisert på det aktuelle batteriet, er lading på 1C en god regel. Batterier til bruk i radiosendere/mottakere som er beregnet på å levere lav strømtilførsel bør lades på mindre enn 1C dersom annet ikke er spesifisert på det aktuelle batteriet. Har man som sagt god tid bør man lade med en lavere strøm for at batteriet skal beholde sin ytelse og kapasitet best mulig. Hvor mye/mange sykler man tjener på dette varierer fra batteri til batteri, og det behøver ikke å være stor forskjell på levetiden på hvordan batteriet er behandlet mtp. ladestrøm.
En LiPo-celle er helt fulladet ved 4,235V, og helt utladet ved 2,7V. Dersom spenningen går over eller under dette ødelegges cellen, og kan i verste fall begynne å brenne og/eller eksplodere. Derfor er det viktig å passe på at laderen er riktig innstilt, slik at spenningen ikke overgås dette. For å være på den sikre siden stopper laderen ladingen når cellespenningen når 4,2V. Bruk av lader/ladeprogram som ikke er beregnet på LiPo kan være svært farlig!
For at cellespenningen ikke skal gå under minimumsverdien på 2,7V, anbefales det at cut-off settes til minimum 3,0V per celle, helst 3,2V for å være på den sikra sida i og med at cut-offen kanskje ikke er helt nøyaktig. Dersom du skulle måle spenningen etter at cut-offen har slått inn, og syns den slo inn tidlig, så husk at spenningen under belastning er noe annet enn hvilespenning. Så dersom du måler cellespenningen i ettertid til f.eks. 3,5-3,7V per celle, så husk på at den like gjerne kan være 3,0V under belastning. De fleste computerladere kan settes opp med kapasitetsbegrensning. Bruk denne! Dersom batteriet er oppgitt til 5000mAh, ikke prøv å få inn mer. Ikke bare kan dette redusere ytelsen til batteriet, men også i verste fall føre til brann/eksplosjon. Det er ingen garanti for at laderen er 100% nøyaktig når det gjelder måling av spenning.
Dersom batterispenningen er under 3,0V gir de fleste computerladere beskjed om dette, og nekter å lade. Batterispenningen kan ha vært under 2,7V under belastning, og dermed kan batteriet være skadet, noe som kan føre til brann/eksplosjon dersom man prøver å lade det. Noen velger å kjøre batteriet på et ladeprogram beregnet for nikkelbatterier for å få spenningen høyere slik at laderen vil lade på LiPo-program, men dette kan være svært farlig. Dette anbefales overhodet ikke, men skulle man prøve må man ta alle forhåndsregler. Utfør dette på et trygt sted der batteriet ikke kan volde noen skade dersom det eksploderer/begynner å brenne, og bruk for all del verneutstyr!
Balansering
Ingen battericeller er helt identiske. Den indre resistansen varierer, noe som fører til at det blir ubalanse mellom cellene etter flere ut- og oppladninger. Som nevnt tidligere er dette med riktig cellespenning svært viktig når det gjelder LiPo-batterier. Dersom spenninga blir for lav eller for høy er pakka ødelagt, og det kan i verst tenkelig scenario føre til brann/eksplosjon. Det er her balansering kommer inn i bildet. Balansering kan foregå på to måter. Enten under lading, eller tilkoblet en separat balanserer. Det enkleste er selvsagt det førstnevnte. Da kobles det en egen balanseringsplugg inn i laderen, i tillegg til de vanlige pluggene. De fleste computerladere har en egen modus for lading med balansering. I denne modusen senkes ladestrømmen mot slutten for å være skånsom mot batteriet, og cellene balanseres underveis. Her kan man fint regne med 50% lenger ladetid fremfor tradisjonell lading med samme ladestrøm hele veien. Dette er ikke noe som er nødvendig hver gang man lader, men man bør sørge for å gjøre det etter noen sykluser for å være på den sikre siden.
Oppbevaring
Siden LiPo-batterier har tilnærmet null selvutlading, er de egentlig veldig lette å ha med når det gjelder oppbevaring. For å bevare batteriets ytelse og kapasitet bør det lagres med en cellespenning på ca 3,8V (ca 40%), og kjølig. De fleste computerladere har et eget lagringsprogram som bør brukes. Lagres batteriet fulladet over en lengre periode vil ytelsen reduseres i større grad og det kan i verste fall ta skade.
Plugger og pålodding av disse
Tamiyaplugger er svært utbredt på kjørebatterier, og har vært populært i mange år. I dagens systemer med høy effekt er disse et dårlig valg. Disse takler liten effekt, og bør i liten grad benyttes. Deans, TRX (Traxxas) og bullet er gode valg som tåler høy effekt.
Ved lodding av kontakter på batteriet er det noe som er viktig å huske på. IKKE klipp av begge lederne på batteriet samtidig. Da kan man risikere at lederne kortslutter og batteriet blir ødelagt, og (som tidligere nevnt) i verste fall begynner å brenne. Det er også viktig å få til gode loddinger. Rene overflater og loddeboltspiss, samt riktig type loddetinn er en god start. Er du usikker på dette med lodding, begynn å øve deg på noe annet enn batteriene dine.
Hva er hardcase?
Mange LiPo-batterier har betegnelsen hardcase. Dette vil si at battericellene ligger innbakt i en batterikasse, oftest i plast. Dette er for å hindre at cellene fysisk skades (og ja, da kan det ta fyr!). I dag er det vanligst med hardcase på 2S batterier. Skal du kjøpe batteri, sørg for å gå for et hardcase batteri, i hvert fall dersom batteriet er festet slik i bilen at det kan få støt (slik som i de fleste onroad biler).
Kan jeg bruke LiPo selv om fartsregulatoren (ESC) ikke har innebygd cut-off for spenninga?
Ja, det kan du. MEN, da må du kjøpe deg en separat cut-off modul som plasseres mellom radiomottaker og fartsregulatoren. Sørg for at den du kjøper er av riktig type, slik at du ikke har en modul tilpasset 3S LiPo dersom du bruker 2S, eller vice versa.
Hvordan finner jeg ut hvilket batteri jeg skal ha?
Når man skal kjøpe et batteri er det et par faktorer man må tenke på. Hvilken spenning skal det være på batteriet? Passer det i batteriholderen min? Klarer det å levere nok strøm? De to første spørsmålene er lette å finne svaret på. Motorer og fartsregulatorer er oppgitt med en maksspenning (eller batteribetegnelse som for eksempel 3S LiPo). Når det kommer til batteriholderen kan man måle denne og sammenlikne med batteriets oppgitte mål. Husk på at den fysiske størrelsen øker med antall celler og kapasitet. For å finne ut om batteriet klarer å levere nok strøm til ditt system, må du først finne ut hvor mye det kan bruke. De fleste motorer er oppgitt med maks strømforbruk/effekt ved en viss spenning (slik at du må regne deg fram, effekt = spenning multiplisert med strøm). Deretter kan du finne et batteri som klarer å levere dette med grei margin. For eksempel, trekker motoren maks 65A kontinuerlig, kan du bruke et batteri på 4Ah og 20C, som da klarer å levere 80A kontinuerlig.
Takk til joo for innspill.
Jeg setter pris på tilbakemeldinger og tilføyinger. Send meg en PM så blir du kreditert her i posten.
Comment