Jeg skjønner ikke at jeg tok dette skrittet med en gang elektroheliene kom. Men i en alder av 47 lærer man seg endelig å handle, i stedet for å tenke over det for lenge, tydeligvis. DO it!!
Jeg skulle jo bare ha et lite "stuekopter". Nå har jeg snart fire helikoptre. Aiai.
Det startet med et lite Nine Eagles Pro, ville ikke gå veien om coaxial. Den stakkaren har fått kjørt seg. Masse crashes og ville turer i stua. Og når jeg studerte mekanikken tenkte jeg at å begynne å mekke på sånt, nei det orker jeg ikke, kjøper heller nytt når det går i filler. Canopy er snart oppløst i sine enkelte faktorer, men den flyr likevel bedre enn før, takket være noen justeringer. Har vel gått (krasjet) seg til også.
Etterhvert kunne jeg fly sirkler rundt midtstolpen i stua uten å stusse skjegget under nærhovring (jeg slapp sår på haka). Lærte også at man IKKE skal hovre over askebegeret! Sånt er nå i "rydde vekk ting før man flyr checklist"
Prøvde den ute, men merket fort at om ikke det er vind i lav høyde, er det liv lengre oppe. Nine'n forsvant pokkerivold, og det ble opptil flere lange turer for å finne igjen stakkaren. Kjøre servoer og lytte seg frem til crash site, osv. Dømrade vind. Trengte tyngre saker. Og kjøpte Blade 400 med DX6i samt en Blade 120 BNF.
Det smarteste jeg gjorde var å kjøpe E-bøkene til John Salt. Fant raskt frem til settings som temmet 120'en i forhold til horribel default. Jeg tok mye fra E-boka om mSR, og resten er egne parametre. Det gav en langt roligere maskin å fly for en fersking som meg.
Bøkene satte meg (endelig) i gang med justering av mekanikk også. Hadde i dag et lite crash med 120'en, og servo for elevator hang seg opp. Hadde likevel irritert meg over at jeg måtte blodtrimme elevator bakover, og aeliron mot venstre. Jeg fikset servoen (plastbit mellom to tenner), og justerte swashplata (lengden på begge servostag). Pusset og rettet samtidig alle rotorblader. Nå hovrer den fint uten at jeg må blodtrimme, og det virker som den har blitt enda roligere. Da gjenstår det bare å trimme utslagene litt mer på DX6i, så blir det knall.
Etter første trimming av 120'en sjekket jeg Nine'en. Den hadde stagene på de ytterste kulene på swashplata. Ikke rart jeg strevet i starten. Så jeg flyttet stagene til indre kuler. Men (hehe)...da ble den for dau. Har blitt så vant til den som den er, så jeg skal flytte tilbake til ytre kuler igjen.
Blade 400 tør jeg bare spinne opp i turtall, ikke mer foreløpig. Følger John Salt sin E-bok, og har lagt inn parametre for ferskinger. Fant det spesielt viktig å ikke ha default negativ pitch, ja! Boka anbefaler heller +3 grader for både Normal og Stunt. Kjekt når man får panikk og slipper gassen. Og så har jeg bestilt swashplate alignment tool og pitch gauge. Hvilket betyr at Blade 400 ikke skal hovres før jeg vet at swashen er finjustert, og at pitchen gir +- det den skal gjøre. Med treningsunderstell i tillegg, tror jeg det skal gå bra i starten uten å grapse maskinen ved de første forsøkene.
Jeg skal også kjøpe en Blade mSR som erstatter Nine Eagles maskinen. For da får jeg utnyttet DX6i senderen fullt ut for også denne, og få mye bedre kontroll over parametrene. En ting er sikkert: De E-bøkene samt egne justeringer og en god sender...minsker raskt antall crashes. Men jeg har ingen tåpelige "nullvisjoner". I den forbindelse skal jeg nå pusse vekk rester av stuetaktakmaling fra noen rotorblader
Jeg skulle jo bare ha et lite "stuekopter". Nå har jeg snart fire helikoptre. Aiai.
Det startet med et lite Nine Eagles Pro, ville ikke gå veien om coaxial. Den stakkaren har fått kjørt seg. Masse crashes og ville turer i stua. Og når jeg studerte mekanikken tenkte jeg at å begynne å mekke på sånt, nei det orker jeg ikke, kjøper heller nytt når det går i filler. Canopy er snart oppløst i sine enkelte faktorer, men den flyr likevel bedre enn før, takket være noen justeringer. Har vel gått (krasjet) seg til også.
Etterhvert kunne jeg fly sirkler rundt midtstolpen i stua uten å stusse skjegget under nærhovring (jeg slapp sår på haka). Lærte også at man IKKE skal hovre over askebegeret! Sånt er nå i "rydde vekk ting før man flyr checklist"
Prøvde den ute, men merket fort at om ikke det er vind i lav høyde, er det liv lengre oppe. Nine'n forsvant pokkerivold, og det ble opptil flere lange turer for å finne igjen stakkaren. Kjøre servoer og lytte seg frem til crash site, osv. Dømrade vind. Trengte tyngre saker. Og kjøpte Blade 400 med DX6i samt en Blade 120 BNF.
Det smarteste jeg gjorde var å kjøpe E-bøkene til John Salt. Fant raskt frem til settings som temmet 120'en i forhold til horribel default. Jeg tok mye fra E-boka om mSR, og resten er egne parametre. Det gav en langt roligere maskin å fly for en fersking som meg.
Bøkene satte meg (endelig) i gang med justering av mekanikk også. Hadde i dag et lite crash med 120'en, og servo for elevator hang seg opp. Hadde likevel irritert meg over at jeg måtte blodtrimme elevator bakover, og aeliron mot venstre. Jeg fikset servoen (plastbit mellom to tenner), og justerte swashplata (lengden på begge servostag). Pusset og rettet samtidig alle rotorblader. Nå hovrer den fint uten at jeg må blodtrimme, og det virker som den har blitt enda roligere. Da gjenstår det bare å trimme utslagene litt mer på DX6i, så blir det knall.
Etter første trimming av 120'en sjekket jeg Nine'en. Den hadde stagene på de ytterste kulene på swashplata. Ikke rart jeg strevet i starten. Så jeg flyttet stagene til indre kuler. Men (hehe)...da ble den for dau. Har blitt så vant til den som den er, så jeg skal flytte tilbake til ytre kuler igjen.
Blade 400 tør jeg bare spinne opp i turtall, ikke mer foreløpig. Følger John Salt sin E-bok, og har lagt inn parametre for ferskinger. Fant det spesielt viktig å ikke ha default negativ pitch, ja! Boka anbefaler heller +3 grader for både Normal og Stunt. Kjekt når man får panikk og slipper gassen. Og så har jeg bestilt swashplate alignment tool og pitch gauge. Hvilket betyr at Blade 400 ikke skal hovres før jeg vet at swashen er finjustert, og at pitchen gir +- det den skal gjøre. Med treningsunderstell i tillegg, tror jeg det skal gå bra i starten uten å grapse maskinen ved de første forsøkene.
Jeg skal også kjøpe en Blade mSR som erstatter Nine Eagles maskinen. For da får jeg utnyttet DX6i senderen fullt ut for også denne, og få mye bedre kontroll over parametrene. En ting er sikkert: De E-bøkene samt egne justeringer og en god sender...minsker raskt antall crashes. Men jeg har ingen tåpelige "nullvisjoner". I den forbindelse skal jeg nå pusse vekk rester av stuetaktakmaling fra noen rotorblader
Comment